Gjedde

Lang slank kropp, rygg- og bukfinnene er like store og sitter langt bak på kroppen. Snutepartiet er langt og flatt. Ryggen er svartgrønn, sidene grønn- eller gulaktig med lyse flekker. Brakkvannsgjedde er ofte gulaktig, mens gjedde fra vegetasjonsrike innsjøer er ofte grønnaktige. Gamle gjedder blir mørke, ofte brunaktige eller grå. Gjedde er ofte knyttet til vegetasjonsrike vann eller stilleflytende elver. Den er en utpreget rovfisk, og tar fisk alt fra første sommer etter noen uker med plankton som viktig føde. Veksten er spesielt rask, og 1 år gammel gjedde kan være 10 - 25 cm. Hannen blir sjelden mer enn 6-8 kg, mens hunnen kan bli 100 - 150 cm og 30 kg (ca 20 kg i Haldencvassdraget). Gjedden gyter på grunt vann om våren, og en hunngjedde på 10 kg kan ha opptil 250 000 egg. Ungene er festet til vannplanter de 1-2 første ukene

Hork

Hork (Gymnocephalus cernuus) er en fiskeart i abborfamilien, og hork minner i utseende om abbor. Men i motsetning til abbor er forrerste og bakerste ryggfinne vokst sammen. Arten har en vid utbredelse i Nord- og Mellom-Europa og Sibir.   I Norge finnes den på Østlandet nord til Mjøsa. 

I tillegg til piggete ryggfinne har horken et betydelig antall mørke flekker på sidene, og på rygg og halefinne. Den har ikke mørke tverrstriper på sidene  som abboren. Ryggen er gråbunn eller olivengrønn. Undersiden er lys grå. Kan bli opptil 30 cm, men som regel mindre. Horken lever på bunnen, i vann og stilleflytende elver, helst på sand- og leirbunn.

Den spiser alle former for bunndyr. Kjøttet er velsmakende og anses som høyt verdsatt deikattese i flere land, men på grunn av størrelsen har den liten betydning som attraktiv matfisk. Biter villig på mark. På grunn av pigger på finner og gjellelokk er horken arbeidskrevende å få ut av garn.

Krøkle

Krøkle (slom) er derimot en meget vanlig art i Østfolds større vassdrag. Den finnes imidlertid i liten grad utenfor hovedvassdragene. Krøkle er liten, slank laksefisk.

Fisken er halvt gjennomsiktig, med en agurklignende lukt, kan skilles fra sik og lagesild på den store munnen som når bakover til under øyet.

Lagesild

Lagesild er en liten fisk som vanligvis blir bare 20 - 25 cm lang. Ligner på sik, men skilles fra denne ved at lagesilda er tydelig underbitt. Lagesild ser ut til å foretrekke forholdsvis dype, kalde og klare innsjøer. Oppholder seg i overflaten der den opptrer i stim og lever av plnktonorganismer. Lagesild er en god matfisk. Lokalnavn i Haldenvassdraget er vemme.

Ørret

Ørreten er en ettertraktet sportsfisk, spesielt for sin spreke vitalitet og gode smak. Ørret finnes i flere ulike former.Vanlig innlandsørret og sjøørret er samme art.  Sjøørret som lever deler av livet i sjøen ligner laks i utseende. Fargen er sølvblank med mange mørke prikker..

Innsjøørret er ofte mørkere enn sjøaure, gytedrakt ofte brunlig. Bekkeørret er mørk, ofte mange flekker og mange prikker. Få av innsjøene i Østfold er rene ørretvann, og på grunn av forsuring holdes en rekke ørretbestander oppe gjennom kalking og utsetting. Det finnes sjøørret i mange av våre små kystbekker. I Østfold er det registrert sjøørret i ca. 50 småvassdrag. I noen av disse bekkene har sjøørreten blitt borte på grunn av ulike typer menneskelige inngrep.

Abbor

Abboren er Østfolds desidert vanligste ferskvannsfisk. Den finnes i alle typer innsjøer, og er også den siste arten som forsvinner ved forsuring. Det er kun i et mindre antall små vann og dammer at abboren ikke finnes.

Abbor

Gjørsen har derimot en mer begrenset utbredelse. Den finnes i Femsjøen i Haldenvassdraget (meget tynn bestand), i Isesjø, Glomma/Øyeren, Vansjø, Tunevannet, Elnessjøen og Tjernsbekktjern.

De to artene av stingsild har en noe mer usikker utbredelse, men artene forekommer i mange vassdrag i lavlandet. Likeledes er det kun sporadiske opplysninger om utbredelsen av rundmunnene havniøye, elveniøye og bekkeniøye. Elveniøye og havniøye finnes imidlertid i Glomma- og Enningdalsvassdraget